Mye har skjedd, og blant annet har Hanne Therese og jeg (Johanne) bestemt oss for å reise hjem. Det var ikke et lett valg, men sånn ble det. Hanne Therese må ta vare på helsa si, og tvilen og usikkerheten tok overhånd for min del. Vi er veldig takknemlig for den tiden vi har hatt i Etiopia, og ser glade tilbake på mange fine opplevelser.
Da vi var på ferie på Zanzibar merket vi ekstra godt hvor godt inni den etiopiske kulturen vi er. Det ble kultursjokk all over again. I tillegg slo den høye varmen og fuktigheten oss hardt. Men vi nøyt solen, de nydelige strendene og alt Zanzibar hadde å by på. Det ble et skikkelig pust i bakken for oss, og vi ladet opp til siste etappe av opphold-Etiopia. Det var godt å føle på at vi gledet oss litt til å komme tilbake til våre etiopiske venner og det kjære gjestehuset. Men litt tungt var det å si hade til friske sjøbad, sol 24/7 og greske, kjekke kitere.
Vi har nå fått tilknytning og blitt skikkelig glade i ungene på My Sisters, så det er mye gøyere å gå på jobb. Ofte fyrer vi på med The banana song eller Bjørnen sover. Flere av ungene går til og med rundt og synger på «Jesus elsker alle barna» og «Det bobler inni meg». Vi har lagt merke til at ungene alltid sier «Welcome» til oss, og tenkte lenge at de bare ønsket oss velkommen. Men nå har vi funnet ut at de tror vi heter dette. Det varmer også hjertene våre når de sier «amaje» til oss, som betyr mamma på amharisk.
Vi arbeider med en organisasjon som heter Win souls for God, som blant annet har et senter for tidligere prostituerte. Hanne Therese, Liv Tone, Marte og Marie tilbringer noen dager i uken der og syns det er veldig givende. De etiopiske jentene kan ingenting engelsk så da er det om å gjøre å finne andre måter å kommunisere på. Det går mye i Yatzy og det syns de alle er veldig gøy.
WSG hadde en julefeiring for gatefolk som vi fikk være med på. Vi må innrømme at med en gang vi så klyngen av voksne, ustelte menn komme løpende mot oss (inngangen) ble vi litt småredde. Men det gikk fort over, og det var fascinerende å se hvor takknemlige de var for å være der, og frykten gikk gradvis bort. De fikk høre et kristent budskap og til slutt ble det servert mat (injera så klart).
Noe nytt for oss, og mange vil kanskje anse det som et stort pluss, er at vi har fått feire to jul i år. Etiopiere feirer nemlig jul to uker etter oss. Vi må si at vi foretrekker våres, men det var jo spennende med en ny opplevelse. Vi tilbrakte den etiopiske julen hjemme hos mentoren vår, med Sunniva og Ingrid på besøk og flere andre etiopiere. Det ble servert fest-injera, og vi ble underholdt med trylletriks av «øverste skala». Tryllekunstneren (mentor Yonas) var den som moret seg aller mest.
Fem blir til tre, og vi har troa på at det skal gå fint. Litt tomt og rart blir det nok, men i Etiopia får man være med på mye kjekt og spennende, så plutselig er Hanne Therese og jeg glemt. Den siste tiden vil nok fly av gårde, og gjengen i Etiopia gleder seg til det de har i vente. Hanne Therese og jeg ønsker å si takk for oss Etiopia! Det har vært en spennende opplevelse.
