I dag hadde vi med oss ketchup og plaster på skolen. Vi skulle prøve å lære ungene førstehjelp. Hva gjør du vis du får et lite sår, stort sår, blir bitt av en slange, eller er så uheldig å brenne deg?
Dermed tok vi med ungene ut og hadde rollespill, hvor de utspilte forskjellige scenarioer og hjalp hverandre til «sykehuset», altså bort til oss.
«When you get a bad burn, what do you do?”
«COLD WATER”, skriker elevene i munnen på hverandre, og springer bort til vannkranen litt om hverandre. Hvor de iherdig hjelper med å rense «sårene» til hverandre.
I tillegg ble det mye sprell og gøy med selvkomponerte førstehjelpssanger, som elevene syntes var så artig. Til vår begeistring hørte vi dem synge (rope, hvor det er om å gjøre å komme høyest) sangene da vi gikk ut av klasserommet.
Vi hadde faktisk en hendelse på skolen hvor en elev hadde begynt å blø, hva skulle vi gjøre da? Ingen fare, dette hadde de lært, og klassekameratene kom til unnsetning. Med disse elevene som hjelper å passer på hverandre, er alle i trygge hender.
Husfellesskapkveld (bibelgruppe) oppe i fjellene er også noe vi trives veldig godt med her i Okhaldhunga. Det er utrolig koselig selv om alt går på nepali. Vi «snapper» til oss noen av ordene, og er med å synge salmer etter ett par forsøk med prøving og feiling først. Det er virkelig fantastisk å se hvor ekte, og hvilken hengivenhet disse menneskene har etter å kjenne Gud. Vi blir så inspirert, i tillegg er de veldig gjestfrie. Selv om mange har lite, deler de av det de har, det varmer dypt i hjerterota.
Sykehuset her er virkelig fantastisk. Vi har fått omvisning, og vi har til og med testet det ut selv, grunnet sykdom. Vi gir sykehuset 10/10, og anbefaler det på det sterkeste. Vi var virkelig «i trygge hender», og andre som kommer hit vil også føle seg trygge.
Sist men ikke minst har vi fått oppleve Jesu kjærlighet til alle sine barn.
«Med Jesus som sjef, er vi alle -i trygge hender».
