Vår nye hverdag!

Ingen karantene!

Etter lange 36 timer på reise, ankom vi endelig Phnom Penh internasjonale flyplass. Der ble vi møtt av en slående varme, selv om sola var gått ned for dagen og det regnet hunder og katter. Vi kom oss gjennom innreisekontrollen, fant koffertene våre og testet oss før vi ble tatt med til stedet der vi skulle være i karantene i én uke. Da vi kjørte dit fikk vi et innblikk i den ukjente trafikken som er her. Det var biler, tuktuk-er og mopeder overalt. Ikke minst, tuting.

Da vi ankom karantenehotellet fikk vi en gledelig beskjed om at myndighetene hadde bestemt at fra mandags morgen (altså dagen etterpå), trengte ikke fullvaksinerte å sitte i karantene. For ett bønnesvar, yeyy!

• 

• 

Kåret til verdens mest hyggelige land

Da vi ble hentet på hotellet av Lysom og hennes mann Sithoun, ble vi møtt med store smil og klemmer. Før vi dro hadde Lysom fortalt oss at Kambodsja ble kåret til verden mest hyggelige land i 2021. Det merker vi godt! Den varme kulturen som er her, møtte vi allerede på flyet fra København til Singapore. Det er fint å leve i en kultur som er hyggelig og åpen, og som snakker til dem på markedet som om man kjenner dem. Norge skjerp deg :p

Da vi ankom dorm (internatet vi bor på), møtte hele staben oss til lunsj og snakket og spurte oss om mye forskjellig. Vi fikk også i oppgave å gjette alderen på alle, noe de synes var veldig gøy, haha.

Trafikken

Trafikken her i landet er noe for seg selv. Da vi kjørte fra hotellet til dorm, spurte vi Sithoun om trafikken alltid var så ille. Da bare så han på oss og lo. «Dette er rolig trafikk, bare vent til ettermiddagen eller morgenen når alle skal på jobb». Så ja, det er biler, tuktuk-er, motorsykler og folk overalt og hele tiden. Hvis du tror det er en begrensning for hva du kan frakte på en moped, kan vi bare fortelle deg at det er det ikke. Både mennesker, matvarer og stiger (ja, du leste rett) finnes i flertall. Tuting brukes som signal på at «her kommer jeg». Og, er det motgående feltet ledig, er det bare å legge seg ut der og kjøre frem til det kommer en bil imot, og du må legge deg inn igjen. Til tross for alt dette, har vi ikke opplevd noe ulykke enda, og vi ber om at det må fortsette slik!

De første gangene vi tok tuktuk, var Lysom med oss. Men vi har nå begynt å ta den på egenhand og det er både skummelt og gøy. Av og til når de tar en brå sving føles det litt som at vi skal kante. Vi har derimot aldri sett en tuktuk som har kantet, så vi holder fast på det…

En annerledes Water Festival

Allerede dag to etter ankomst til dorm, var det klart for ferie. Vanligvis under ferien Water Festival er det stor feiring i byen med båter, mennesker og fyrverkeri over alt i Phnom Penh. Men de to siste årene har det vært en annerledes feiring, med strenge restriksjoner om å ikke samle store folkemengder. Vi fikk lov til å bli med mentorfamilien vår til landsbygda hvor Sithoun er vokst opp. Plassert bakpå lasteplanet på bilen, cruiset vi tre timer utenfor byen. På veien fikk vi smake på noen av landets delikatesser; stekte insekter og edderkopper. Vi er ikke helt sikre på om det er en ny favoritt, men vi kan i alle fall si at vi har smakt!

• 

• 

Sterke inntrykk

Vi har også besøkt to museer i byen om da Røde Khmer styrte i landet (1975-79). Det gav sterke inntrykk å se hvordan befolkningen ble behandlet for bare noen tiår siden. Der fikk vi snakke med noen av de overlevende som fortalte oss sterke historier om hvordan de ble torturert.

• 

• 

Campingtur vi sent vil glemme

I helga som var, var hele dorm med studenter og ansatte på campingtur. Vi dro tidlig på morgenen, 0600, og gledet oss til å sove fire timer på bussen før vi kom frem. Slik ble det imidlertid ikke. Tre av fire timer ble brukt til karaoke og danseparty i bussen (og ja, null problem å danse i bussen mens den kjører). Vi ble introdusert til kambodsjansk popmusikk og flotte dansemoves. De sang av full hals, og var ikke redd for å dumme seg ut. Veldig morsomt, men vi må innrømme at vi etterhvert ble noe slitne i hodet…

Det å dra på campingtur her er noe mer omstendig enn å ta med seg en pølsepakke, litt ved, fyrstikker og varme klær. Vi brukte halve dagen før på å forberede khmer mat som vi skulle ha med oss – altså ris og diverse kjøtt og supper. Noe mer omstendelig enn i Norge.

De er også veldig glad i leker og konkurranser her, så det er selvfølgelig ikke en ordentlig campingtur uten. Kvelden var fylt med god mat, lovsang, karaoke, dans og gode samtaler.

• 

• 

• 

• 

• 

Fra søppel til pynt

På slutten av campingturen vår besøkte vi en skole som heter Coconut School. Skolen ligger i nasjonalparken Kirikom og er startet for å gi gratis utdanning til barn som bor i små, fattige landsbyer i fjellområdene rundt. Den dag i dag har skolen rundt 100 elever fordelt på tre klasser hvor alderen er 6-16 år. Mange elever, men få lærere.

Det som er spesielt med denne skolen er at alt er laget av søppel som er samlet rundt i nasjonalparken. På denne måten ønsker de å lære barna hvor viktig det er å kaste søpla riktig, og resirkulere.

• 

• 

Voksende tro

Vi har fått være med på både gudstjeneste og familiedag i kirka. Det er veldig fint og inspirerende å se hvordan de brenner for Gud og hans nærhet her. Vi har hatt flere fine samtaler med studentene om hvordan de kom til tro, og om deres forhold til tro. Hovedreligionen i landet er buddhisme, men kristendommen har vokst mye de siste årene. På campingturen var det en av studentene her på Dorm som døpte seg. Det var tydelig og rørende å se hvor stolte og glade de alle var! Vi gleder oss mye til å være med på reisen videre og se hvor Gud tar oss.

Trykk her for å følge oss i hverdagen!