Jeg har vært så heldig å få oppleve å bo 4,5 måned i Kambodsja, og sitter igjen
med opplevelser, takknemlighet, lærdom, og nye relasjoner. Nå er tiden der
slutt og vi er igjen i Norge. For meg var utreisen til Kambodsja mindre
utfordrende, mens overgangen tilbake til kalde Norge har vært tung. For andre
på teamet har opplevelsen vært totalt motsatt, så dette er veldig individuelt!
Hver enkelt opplever både utreise og hjemreise på totalt ulike måter, så her
kan du lese min opplevelse av å være tilbake i Norge.
Dagene før, etter og under reisa var forvirrende og følelsesladde. Før hjemreise
følte jeg meg faktisk ikke så lei meg som jeg selv forventa. Dette var fordi jeg
fornektet hjemreisen. Jeg turte ikke å tenke over hva det ville si at jeg ikke
lengre skulle bo blant studenter i Kambodsja. At jeg ikke lenger skulle bo med menneskene som føltes som familie. Hverdagen jeg elsket var over.
Jeg ønsket ikke å dra, men satte meg motvillig på flyet. Det var først når flyet landet i København at jeg innså at jeg virkelig hadde forlatt det stedet som føltes som mitt nye hjem. Like etter var jeg fylt av sorgen som kom ut i trillende tårer.
Sorgen ble erstattet av stor gjensynsglede da vi ble møtt av lærerne på
flyplassen, og deretter dypt savnede medstudenter på vandrerhjemmet. Alle
sammen samlet seg på «GUS-rommet» for pizzafest. Der fikk jeg snakket med
de andre om deres opplevelser i utlandet og Norge.
Det merkeligste med å være tilbake i Norge var hvor lite merkelig det var. Vi
hadde forandret oss, men i Norge var alt som før. Det stemte ikke helt
overens. Vi hadde lært en helt annen måte å leve på som gav nye perspektiver på livet, men det betydde ikke at kjennskapen til norsk kultur forsvant. Det var da alt for enkelt å hoppe inn igjen i den norske hverdagen. Likevel var dagene rett etter hjemkomst utfordrende. Jeg har kjent på en stor avhengighet til Gud disse dagene hvor alt var i ubalanse, og fikk oppleve at han tok vare på meg. GUS tok heldigvis også godt vare på oss. De vet at det kan være mye blanda følelser, og tok oss med på en 2-dagers debrief-tur. I tillegg var kjøleskapet fylt med mat (noe som var nice for meg som opplevde butikker for overveldende den første uken)!
Det tyngste med å komme tilbake fra Kambodjsa var å ikke bo i kulturen deres lengre! Vennene mine kan jeg i det minste ringe! Bruke khmer (lokalspråket) for å kjøpe en brus av den superhyggelige nabodama sin husbutikk derimot, det blir vanskelig her. Norge er kulturen jeg kjenner inn og ut, men føles ikke like kjær som før på grunn av den nye kulturforståelsen jeg fått. Når du har blitt vant til et smil fra alle du møter, er det tøft å leve med travle og innimellom gretne folk i Europa igjen.
Sorg og glede har siden levd om hverandre. Jeg bor igjen på bibelskolen jeg er så glad i, med mennesker jeg er enda mer glad i. Samtidig er savnet stort etter hverdag og venner i Kambodsja. Heldigvis er Gud med i alt godt og vondt<3
