Første jul uten Mamma og Pappa

Det var nøyaktig 10 174,07 km som skilte oss fra våre kjære mødre og fedre denne julen. Vi var litt spent på hvor, hvordan og med hvem vi skulle feire julen med, men mentor ordnet opp.

Vi ble invitert til å feire julen i lag med hennes familie. Vi var så heldige og fikk servert god norsk julemat med blanding av også kjempegod ecuadoriansk julemat. Så med norsk og spansk julemusikk, gavebytting og Rummy ble det til en latterfull kveld til seint på natt!

Starten av juleferien og inn i jungelen!

Dagen etter satt vi oss på bussen på vei opp til Baños for å så komme dit seint på kvelden til et hotell som ikke fantes. Vi improviserte deretter med en ny overnatting et annet sted som heldigvis var åpent seint på kvelden. Neste dag tok vi en turistbuss rundt i området for å se på naturen og for å ta zip-line. Der møtte vi på en stor familie på tur som ble med oss resten av turistbuss-reisen og etterhvert på lunsj. Under lunsjen dukket forslaget opp om vi ikke skule «drite i vår nye hotell-booking og bare hoppe på med de på sin tur ut til jungelen». Siden vi er 2 galninger ble vi selvfølgelig med. Ja, hvorfor ikke bare bli med en tilfeldig familie ut i jungelen?

OG DET VAR AWESOME! De kjørte oss rundt til flotte steder vi ikke hadde tenkt på at kunne eksistere en gang. (Bare se Instagramene våres!)  De spanderte også en del på oss og lot oss prøve masse god og … interessant mat.

Det skal sies at Team Kambodsja er fortsatt i ledelsen med sin mat, men det var noe i den duren.  Uansett så står vi stor gjeld til familien Castro Baldeon! Muchas Gracias!!!

Colombia Colombia!!

Om noen spør oss i nær fremtid om vi har vært i Colombia, kan vi nå trygt svare ja. Etter å ha vært noen dager i jungelen kjørte vi nemlig 5 minutter inn i landet for å besøke Colombias mest kjente landemerke – Las Lajas. Som er en helt spektakulær kirke bygd i veggen av en bratt dal.

Quito, bobler, kinesere og hester

Etter svippturen vår etter Colombia var det mer som måtte strykes av listen. Vi dro til hovedstaden dagen før nyttår og hadde så masse tid å utforske byen. Den beste måten i følge resepsjonisten var om vi ikke bare hoppet oppi den lyseblå boblen hans og kjøre rundt.

I stil så dro vi rundt til forskjellige turistattraksjoner, blant annet verdens sentrum. Mot slutten av dagen kjørte vi opp til Panecillo som er et lite fjell mitt i byen der man får utsikt over hele byen. Der møtte vi også på noen kinesere, som vi inviterte inn i boblen. Plutselig var vi 3 kinesere, 2 ecuadorianere og 2 splitter gærne nordmenn presset inni en bitteliten lyseblå boble.

Etter å ha funnet ut at den ene kineseren var helt ny i landet og reiste alene foreslo vi at hun kunne reise med oss rundt i byen dagen etter. Dette førte til at vi ble godt kjent med Sunny som hun het og at vi dro opp til vulkanen Pichincha dagen etter.

Det må være noe av det beste vi har opplevd noensinne. I pent vær og med flotteste utsikten over byen, leide vi en hest hver og sprang over slettene på fjellsiden.  Vi kjøpte den lengste guida turen mulig opp vulkanen, og fikk til og med låne ponchoer. Vi har aldri følt på en sånn frihet før. Det var rett og slett en herlig, unik og tøff opplevelse!

En helt forskjellig nyttårsfeiring

I Ecuador er hele nyttårsfeiringen forskjellig og egentlig litt spesiell sett fra et etnosentrisk perspektiv. Hvert nyttår kler menn seg opp som damer for å stoppe biler og danse og flørte med de. Du kommer deg ikke 3 meter rundt i byen uten å bli stoppet av folk som har sperret veien. Dette er egentlig en tradisjon der de skal være gråtende enker som tigger penger. Den har blitt forvridd, men vi selv nølte ikke et sekund i å ta del i det. Aslak kledde seg ut som dame med sminke, damejakke og hatt lånt av Sunny. Han fikk faktisk litt penger av det også, og vi ble alle 3 veldig populære å ta bilde med.

Aslak ble faktisk vist til dametoalettet når han skulle på do.

Hjemreisen

Vi kom neste morgen til en smekkfull bussterminal der alle busser ned til Cuenca var tatt. Vi måtte dermed vente til klokken halv 10 på kvelden til neste buss. I bussskranken møtte oppgitte Aslak en oppgitt Østerriker. Han foreslo om hun ikke ville slå følge med oss inntil vi ventet på bussen vi begge da måtte ta sent på kvelden. Sarah som hun het ble med. Til slutt så kom vi tilbake til sentrum på en stille kafé med en koselig og stille hage og bare snakket der og ble kjent med hverandre i 5 timer. Pluss at vi spiste god mat.

Vi kom der så hjem til Cañar klokken halv 4 på natten.

 

Vi må si at vi er evig takknemlige for alle de sykt gode minnene og de sykt gode folkene vi har møtt. Dette har vært et eventyr uten like!

Her er til alle folk som trodde at vi bare var 2 gutter på tur 😛

¡Feliz año nuevo!

¡Hasta luego, nos vemos en el próximo blog!

Nicolai og Aslak W.

 

Bibelskole neste år?

Nå kan du søke om plass på Gå Ut Senteret for skoleåret 2019/2020. Sjekk ut linjene og søk om plass på gus.no.

17. januar 2019