Første møtet
Det første som møtte oss i Paraguay var varmen som omfavnet oss. Da vi gikk ut av flyet var det som om et varmt teppe slo imot oss, i stor kontrast fra kulden vi nettopp hadde forlatt. Selv om det var rundt midnatt, gav Paraguay oss en veldig varm velkomst.
Men om vi syntes klimaet var varmt, skulle vi bli overrasket over den varme velkomsten vi fikk av menneskene! Allerede den første dagen fikk vi kjenne på den enorme gjestfriheten deres, da vi var med på et ungdomsmøte. Vi skulle kun være der i én dag før vi skulle reise videre. Likevel endte møtet med at taleren sa at de skulle bruke tid med oss resten av kvelden slik at vi skulle føle oss velkomne i Paraguay! Selv om spansken ikke var på topp, var de tolmodige og ønsket å snakke med oss.
Daghjemmet
Neste dag reiste vi videre til Pedro Juan Caballero, som ligger ved grensen til Brasil. Der skulle vi bo og jobbe i en guardería (daghjem) for barn, som er drevet av en pastorfamilie. Også her ble vi tatt hjertelig imot da vi kom fram på kvelden.
Vi begynte å jobbe allerede fjerde dagen i Paraguay. I guarderíaen jobbet vi i to uker før barna fikk sommerferie (i Paraguay er det nemlig sommer nå). Det har vært utrolig givende å jobbe her, og en ære å få lov til å jobbe med så fantastiske mennesker. Barna har vært fulle av energi uansett når på dagen eller hvor varmt det har vært. Selv om vi ble litt slitne av og til, har tilværelsen vært herlig. Og et ord vi aldri kommer til å glemme: «pelota»!
Menighetslivet
Vi er så heldige som får lov til å gå i menigheten Filadelfia her i Pedro Juan C. Selv om lovsangen og talene kun går på spansk, begynner vi å skjønne mer etterhvert. Det er herlig å se hvordan Gud virker på tvers av landegrenser og språk, og inspirerende å se hvordan de brenner for Jesus. Vi har også blitt veldig godt tatt imot av ungdomsgjengen i kirka. I tillegg til lørdagsmøtene, drar de oss ivrig med på ukentlige bibelgrupper og gatemøter, og vi føler oss veldig velkomne hos dem.
Når det gjelder språket har vi alle til tider kjent på at det har vært litt utfordrende, men vi merker at det går fremover! Fra å starte med å slite med å skille ordene fra hverandre når du ble snakket til, til nå å forstå ganske mye, og kunne gjøre deg forstått. Vi forstår mer en vi klarer å si, men det er godt å vite at vi makter alt i Ham som gjør oss sterke!
«Todo lo puedo en Cristo que me fortalece»
– Filipenses 4:13
