Vi er kanskje ikke det teamet som har vært flinkest til å oppdatere, men opplevelser mangler det ikke på. For noen uker siden kom vi tilbake fra ferien vår i Brasil, som viste seg å bli tidenes eventyr!

Iguazu falls

Første stopp på reisen var Iguazu falls. Tidlig en onsdags morgen begynte vi å kjøre den ti timers lange turen bort, og kom fram på ettermiddagen. Deler av pastorfamilien skulle også til Iguazu, og takknemlige brukte vi dagene der med dem.

Iguazu falls er verdens største fossefall, og grenser til både Brasil og Argentina. På dagen fant vi dermed ut at den best måten å utforske fossefallene på var med en båttur. Det spektakulære synet som møtte oss når vi nærmet oss var ubeskrivelig. Majestetisk dalte fossene ned rett foran øynene på oss, og vi klarte ikke å unngå å tenke på hvilket fantastisk skaperverk vi lever i! Opplevelsen ble derimot brått avbrutt i det vi husket på at vi hadde valgt å sette oss i den våte båten. Plutselig var alt vi kunne høre eller føle brusende vann som veltet over oss i det vi kjørte under fossen.

Samme dag snakket vi om hva vi skulle gjøre videre. Det neste som skjer er at vi setter oss inn i en taxi, stopper for å fikse passene, og plutselig er vi i Argentina. Siden vi først var så nærme grensen, var det nesten obligatorisk å ta turen innom. Og i Argentina var vi, for der fikk vi nemlig både gått på do og spist is.

Deler av Iguazu falls

Rio de Janeiro

To dager senere tok reisen oss videre inn i Brasil. Uten noen planer lagt for hånden, ankom vi spente Rio de Janeiro en lørdagskveld. Der ble vi hjertelig tatt i mot av en pastorfamilie som vi var så heldig å få lov til å bo hos. Men selv uten planer, ble dette tidenes opplevelse. Etter en luftig start den første dagen, fikk vi både hoppet og badet. Ivrig viste familien oss rundt i byen, hvor vi fikk sett både stort og smått. Den ene dagen gikk vi en gåtur på Copacabana, og reiste opp til toppen av Pão de Açúcar (sukkertoppen) på kvelden. Siden vi først var i Rio bestemte vi oss for å besøke Den Norsk Sjømannskirken. Der ble vi tatt i mot med store smil, og hjemmelagde norske vafler.

Ferien i Rio ble avsluttet med at vi sist dagen tok en tur til Kristusstatuen. Mens solen stekte prøvde vi å presse oss inn i skyggen av den 30 meter høye statuen. På grunn av varmen var vi der ikke lenge, men det å være tilstede på den høye fjelltoppen med Kongen som strekket armene ut, rolig, beskyttende, var litt av en opplevelse. Når steinversjonen er 30 meter høy, hvor stor er ikke Kongen selv?

Bonito

Etter en fantastisk tur i Brasil, var vi tilbake i Paraguay. Men vi ble ikke værende her lenge, for tre dager senere dro vi på en ny oppdagelsesferd. Andre deler av pastorfamilien hadde et ønske om å vise oss en lokal perle i Basil som heter Bonito. Selv om vi bare var der en helg, var dette litt av en opplevelse. Bonito var virkelig bonito! I nydelig, kjølig ferskvann som gjenspeilet de frodige omgivelsene, brukte vi dagene. Dette var en tur der vi virkelig fikk tatt det med ro og kjent på hvor herlig livet er. Og ikke nok med dette, men da vi satt ved vannet og slappet av, kom vi opp til nydelig ferdiglaget Asado (grillmat) av mesterkokken selv!

 

For en velsignelse!

Alt i alt kan vi oppsummere denne ferien som en stor velsignelse. Det at den ble så bra, uten at vi egentlig planla så mye på forhånd selv, er vi utrolige takknemlige for. Vi merker, og kjenner daglig på hvor fantastiske, helhjertede og inkluderende mennesker kan være. Uansett hvor vi har dratt har det alltid vært noen som har tatt oss i mot med åpne armer og åpnet hjemmet sitt for oss. Medmenneskelighet er noe vakkert, og mennesker slutter aldri å imponere!

26. februar 2019