Guayaquil er den største byen i Ecuador. Her har vi kommet i kontakt med flere hyggelige mennesker, og fått enda flere utfordringer.

I Guayaquil har vi fått være «engelsklærere» i ulike Soulchildren-kor. Barna her har veldig lite engelskundervisning på skolen, og oppgaven vår var dermed å lære barna å synge med riktig uttale. På korøvelse var det for en gangs skyld ecuatorianerne som ikke forstod språket, og ikke motsatt, hehe.

Språket her nede har til en viss grad vært utfordrende, men når det er sagt, har vi lært utrolig mye i løpet av oppholdet. Nå, den siste uken her i Ecuador, har vi bodd hver for oss i fire ulike ecuatorianske hjem. Det har uten tvil vært med på å forbedre språket. På dagtid har vi jobbet i kirken «Arca De Noè», hvor rundt 100 barn har kommet på frivillig bibelskole nå som de har sommerferie. Her har vi sunget, lekt, dansa, undervist, kosa og snakka med barna, og alt dette har vi gjort på spansk.

I familiene vi har bodd hos, har vi fått bli enda bedre kjent med ecuatoriansk kultur og familieliv. Vi har smakt på ulike matretter, og funnet våre favoritter blant den lokale maten. Som for eksempel empanada, ceviche og bolon. Det blir uvant å begynne å spise brød igjen i Norge, ettersom vi i følge oss selv har spist middag til både frokost, lunsj og kvelds.

Det å få bo hos en ecuatoriansk familie som bare snakker spansk har vært både utfordrende og spennende. Vi bodde hos fire veldig imøtekommende familier fra kirka. De lever med en annen standard enn vi er vant til, og området familiene bor i kalles slum. Vi synes det er sterkt å oppleve hvordan vi som mennesker er så like i tankesett og væremåte, men samtidig har så utrolig ulik måte å leve på med tanke på økonomi og sikkerhet. Det å få bo sammen med disse familiene en hel uke har vært en unik opplevelse, og en berikelse vi tar med oss videre i livet.

Nå har turen vår kommet til en ende. Den har inneholdt alt fra fysisk tunge arbeidsdager til avslappende dager i strandkanten, og vi har elsket det! Alle fire har blitt så glad i dette landet og kjenner det er tøft å dra fra alle relasjonene vi har fått her. Selv om vi skulle ønske at vi kunne vært lenger, sett mer og bidratt mer, så er det en tid for alt. Vi ser tilbake på alle opplevelser, inntrykk, møter med mennesker, erfaringer og lærdom med stor takknemlighet, og kjenner at vi har vokst MYE.

Nå forlater vi Ecuador med et håp om at Hasta Luego! (ser deg senere), kan oppfylles.

25. februar 2018