Nå sitter jeg ved innsjøen på Debre Zeit, omringet av fuglekvitter, grønne planter og vakre blomstrer. Det gir rom for ettertanke. Jeg sitter å tenker på alt som har skjedd de siste månedene, og jeg sitter igjen overveldet over alt Gud har gjort på denne korte tiden!

Gud leder i stillhet

Lenge har jeg hatt en drøm om å reise globalt, å være lys og fortelle andre om Jesus. Jeg fikk endelig muligheten når jeg startet på Gå Ut Senteret. Forventningene om å bli brukt i tjeneste var store. Det har skjedd mye spennende her, og jeg vil gjerne dele noe av dette med dere lesere. Men først og fremst må det nevnes at Gud har svart på forventingene nokså annerledes enn det jeg hadde sett for meg for noen måneder siden.

Det er mye unikt og vakkert ved Etiopia. Men når jeg kom hit var det spesielt noe som berørte hjertet mitt litt ekstra. Nabolaget. I dag, mens jeg sitter under palmer og beina i det forfriskende vannet, sitter jeg overbevist om at det var Gud som satte denne tanken i gang.

Jeg kan huske jeg vandret i nabolaget og kjente bare på en voksende glede når jeg tenkte på de som bor her. Et nabolag fylt av kontraster, mennesker fra forskjellige bakgrunner, religioner og aldre. Her kommer et illustrerende eksempel på kontrastene som kanskje vil hjelpe deg til å skjønne hva jeg mener med ”virkelige kontraster”. Våre muslimske naboer eier et to etasjers hus, flere biler og har businessforetninger i mange land. Oppsummert: de er rike. Til kontrast finner du ei eldre, ortodoks dame boende 20 meter unna i en konteiner. Jeg har hatt det privilegium av å bli kjent med disse, og flere andre i nabolaget. Jeg bor altså i et nabolag fylt av kontraster og forskjellige religioner. Men de har alle en fellesnevner: gjestfrihet.

Vi har nevnt i tidligere blogginnlegg at gjestfrihet i Etiopia er en reell greie! Dette gjør at det å bli kjent med nye mennesker er en meget enkel sak. For å si det sånn, liker du ikke å omgås med mennesker er Etiopia kanskje ikke det beste landet å reise til. Gjestfriheten er rett og slett uunngåelig. Dette var jo i mitt tilfelle veldig praktisk. Likevel ville jeg ta på meg ”habesha-rollen” og være den som tok kontakt. Det er nemlig noen spesielle i området jeg bor som Gud har lagt på hjertet mitt. Og som nevnt, har Gud ledet meg til relasjoner med hver av de.

Jeg begynte å be om at Gud måtte legge til rette for relasjoner, mens jeg grublet over tanken: hvor skal jeg starte, og hvordan skal jeg i det hele tatt få kontakt? Folkens, det begynte med boller!

Bollebesøk ble min inngang for å bli kjent med de i nabolaget. Boller ble meget verdsatt av både de rike, fattige, muslimene og de ortodokse (jeg liker å tro at det ikke var bollene men noe større, ettersom jeg ikke akkurat er et godt eksempel på en baker.). De alle var folk Jesus hadde lagt dypt på hjertet mitt. Gjennom utviklingen av disse relasjonene har jeg fått se hvordan Gud legger til rette. Han forberedte meg allerede i Trondheim på bibelskolen (og garantert lenge før det) for det som ventet meg her i Etiopia og de relasjonene jeg har fått.

Det er stort å få se hvordan Gud bruker lille meg her. Jeg har for eksempel fått god kontakt med en nydelig muslimsk familie. Jeg har til og med blitt invitert hjem til mora i familien sin søster, for å hilse på storfamilien. Der fikk jeg sitte rundt et stort middagsbord som den eneste hvite, med bare muslimer, en viktig muslimsk leder (som også ville kalle seg misjonær), og se mer av den muslimske troen. Samtidig har Gud lagt nysgjerrighet på hjertene deres, noe som har gitt en klar inngang til å dele min tro på Jesus med dem. Dette ble enda en arena hvor Gud lot meg brukes som disippel og hvor jeg fikk lære minst like mye.

Hverdagen består av mange varme smil fra unge, gamle, kristne, muslimer, fattige og rike. Hver dag jeg vandrer i nabolaget til arbeid, må jeg løfte blikket opp og smile tilbake til Gud som lærer meg så mye i møte med disse forskjellige menneskene. Jeg møter barn som inviterer meg til å leke med dem, jeg blir stadig invitert inn på kaffe og injera, og alltid stoppet av våre hyggelige vakter i nabolaget for å høre hvordan det går med meg. Jeg som kom hit for å tjene, føler meg mange flere ganger tjent og elsket.

Med disse erfaringene jeg har fått sammen med Gud på dette korte oppholdet, håper jeg at dette kan være oppmuntring til dere om at å være disippel kan være noe så enkelt som å lage boller. Men like stor er erfaringen om hvordan Gud har forandret mitt hjerte i løpet av reisen. For du som er som meg, med et brennende ønske om å reise globalt å fortelle de gode nyhetene om Jesus og som så alt for lett kan løfte vektene i egne hender, håper jeg at også du vil erfare at det å hvile i Gud er det beste og hovednøkkelen.

Flere ganger i løpet av oppholdet er jeg blitt påmint bibelverset: ”Be still and know that I am God”. Det er Gud som gjør det hele, og FOR et privilegium det er å både få tjene og lære Jesus å kjenne i Norge, i Etiopia og ellers der vi er. Gud ønsker å bruke lille meg og lille deg. Gi rom for stillhet så Han får plass til å lede, slapp av i Guds nærvær og vær hverdagslig – gjør noe du er god på (eller ikke god på, som for eksempel jeg som baker boller). Men vær som sagt beredt på at kanskje den største forvandlingen du vil se er ditt eget hjerte.

6. mars 2019