Vi savner alt og alle i Paraguay veldig. Det er rart det der, hvor stor plass noen kan få i hjertet ditt på kun 4,5 måneder. Noen av de som virkelig kapret hjertene våre var barna på Guarderíaen der vi jobbet den siste tiden.

Den siste måneden i Paraguay flyttet vi til andre siden av landet for å bo og jobbe på en Guardería. Det var litt omstilling og flytte, men det ble et spennende møte med en ny side av Paraguay. Vi var klare for et nytt og et siste stort eventyr!

Guarderíaen er en barnehage og skole opp til andreklasse (altså fra 1-8 år) for barn fra vanskeligstilte hjem. Så å si alle barna kommer fra hjem som er preget av vold, fattigdom, narkotika, alkohol, eller andre ting. Flere av barna har også bare én forelder, eller skilte foreldre, av ulike grunner. Et kriteria for at barna skal få gå på guarderiaen er at foreldrene jobber.

Guarderíaen ble fort vår favorittpraksis

Vi jobbet her i tre uker og det ble raskt to av tre teammedlemmers favorittpraksis. Vi hadde barn på hofta fra tidlig om morgenen og bruke mye tid på å bare kose eller leke. Når de eldste barna var ferdig på skolen ble det med ett mer fart på dagen! Søramerikanske barn er litt annerledes enn norske barn og det var virkelig full fart og livsglede! De var utrolig nydelige og sjarmerende, og vi fikk utrolig god kontakt veldig fort! Vi var klatrestativ, vi lekte sisten, og vi utfordra gutta i fotball til deres store begeistring! Vi har bygget sandslott, vi har tegna, vi har klemt, vi har lekt karusell og snurra barna rundt mens de har hylt i begeistring. Det var utrolig godt å kunne vise dem oppmerksomhet, omsorg og få være med å gi dem et trygt sted å være sammen med mange andre barn.

Barn er og bli barn. De skriker, de er uenige, de tisser på seg, de kaster sand i sandkassa, de griser når de spiser, og vi merka ofte at mange kom fra voldelige hjem, men du verden så gode og herlige de var for det! De viser enorm tillit og kjærlighet, de klemmer, de leker og de deler enormt med livsglede! Og det er sjukt givende å se når de klapper, danser og synger med på livlige søndagsskolesanger på spansk. Og følelsen det er når det ser deg, lyser opp, roper ”tía!” og kommer løpende til deg er bare ubeskrivelig!

Vi er utrolig takknemlig for å ha fått jobbe på guarderíaen som har betydd, og betyr en forskjell for så utrolig mange! For barna, for familiene deres og for oss. Dette var en praksis vi virkelig følte at vi betød en forskjell og at vi var til hjelp. Vi er takknemlige for barna, for de som jobber der, og for Gud som kjenner og elsker dem (oss) alle! Det var vondt å si ha det til de for vi har blitt så utrolig glad i de!

Et land med store kontraster

Kontrastene i Paraguay er store, og ja det er fattigdom og folk som bor og jobber på søppeldynga, men de er også urbane og helt vanlige mennesker akkurat som oss her i Norge. De kler seg likt, de bor i vanlige hus, de er interessert i de samme tingene som oss, de jobber og de har drømmer.

Relasjoner for livet

Selv om vi bare var i PJC i litt over tre uker skal man ikke undervurdere tre uker. Vi ble tatt imot med åpne armer og opplevde en gjestfrihet og et initiativ som virkelig har satt spor. Alle var veldig opptatt av at vi skulle føle oss velkomne og både pastorparet som vi bodde hos, men også venner fra menigheten, tok oss med på ting for å vise oss mer av kulturen i Paraguay og for å vise oss byen. Dette har ført til at vi på tre uker fikk utrolig mange gode relasjoner med pastorfamilien, de som jobbet på guarderíaen og de i menigheten. Det var utrolig godt å bo ved siden av pastorfamilien. Pastorparet passet på oss, vi delte utrolig mage gode samtaler, de tok oss med på utflukter og laget god mat til oss. Den siste lørdagen vår der lagde vi kjøttboller i brun saus til hele familien, og de falt virkelig i smak til vår store glede!

Vi fant på ting med vennene våre fra menigheten nesten hver dag! De tok oss med på alt og viste oss det PJC har å by på. Det ble fort en tradisjon å dra på McDonalds på fredagene og vi tok turer i ulike parker, dro på mye sightseeing rundt om i byen, spiste Açai – en type is de hadde i Brasil med masse godt tilbehør!! Som tidligere i oppholdet vårt brukte vi mye tid på å bare være sammen og henge. Også i PJC var vi aktivt med på ungdomsmøter, søndagsmøter og til og med et kvinnemøte. Lovsangen var helt fantastisk og var definitivt et høydepunkt under møtene.

Vi var i PJC i tre uker, men vi har skapt relasjoner for livet som vi aldri vil glemme!

7. april 2018