Eventyret har startet

I snart tre uker har vi nå vært i Addis Abeba. Det har vært tre uker fulle av inntrykk, opplevelser, latter, usikkerhet, nye opplevelser og masse injera. Å komme til en ny kultur er følelsesmessig en ren berg og dalbane. Vi ønsker å gi dere et lite overblikk på starten av vårt liv her i Etiopia:

Her hvor vi bor er det nokså annerledes fra Norge. Senga er litt smalere enn hjemme og dyna er litt tynnere enn hjemme. Med en fantastisk etiopisk mor (Bslenta) og en bror (Daniel), er det likevel ikke vanskelig å kalle dette for hjem. Vi blir servert kaffe på ekte etiopisk vis av bror Daniel, og blir vist hvordan lage injera (Etiopias nasjonalrett) av mor Bslenta. De drar oss rett inn i kulturen ved å vise oss byen, lære oss amharisk og kulturelle koder.

 

En gjestfrihet vi ikke har sett maken til

Vi er overveldet over en gjestfrihet ingen av oss har vært borti før. Vi blir tatt godt vare på i hjemmet, i butikken, i gatene og på bussen. På bare skoleveien får vi vanligvis flere samtaler med fremmede mennesker enn det vi normalt får med fremmede nordmenn på en uke. Forteller det deg noe om kulturen her nede? Vi er overveldet over hvor enkelt det kan være å få samtaler med folk og skape relasjoner her. Vi har flere ganger blitt invitert hjem til folk, ut på restaurant og i kirken. Gurimalla, som vi elsker det!

Til tross for gjestfriheten, kjenner vi naturligvis på følelser som er vanskeligere å håndtere når det kommer til landets store kontrast fra Norge: nye lukter, smaker, kulturelle koder og en stor fattigdom vi ikke har opplevd på nært hold før. Vi har alle tre vært syke i løpet av det korte oppholdet, og vet dermed godt hvilke mat vi kan og ikke bør spise. Ved den velsignelsen det er å få bo sammen med etiopiere, og muligheten til å gå på språkskole, får vi for hver dag en litt større forståelse av den fargerike kulturen her i byen som vi blir mer og mer glad i.

to skjønne jenter fra nabolaget vi ble kjent med

Språklivet

Vi har nå akkurat graduated og avsluttet vår tredje uke på språkskolen, drevet av Mekane Yesus-seminaret. Å gå på språkskole har opplevdes utfordrende, spennende og kjekt på samme tid. Dette uten å legge skjul på at det er et vanskelig språk å lære seg. Da det satt noen litt oppgitte elever rundt en optimistisk språklærer, prøvde jeg å forklare hvordan det norske språket er i forhold til amharisk. Språklæreren måtte da le og sa: ”this is not language”. Til tross for at språket er vanskelig, finner vi inspirasjon når vi ser viktigheten i å kunne språk. Det er tydelig at språk er nøkkelen til relasjoner. Her kan en si det enkleste ordet på amharisk, og det medfører at hele bussen snur seg, ler og roper: ”betam gobez” (så flink!). Bildet under er et eksempel og illustrerer nettopp dette:

Kirkelivet

En annen velsignelse vi allerede har fått kjent på etter korte tre uker i landet er å være med i kirken IEC (International Evangelical Church). Kirken har vært en velsignelse for oss på mange måter: De første som må nevnes er ungdommene i kirken. På de to samlingene vi har deltatt på med ungdommene, (Thrive), har vi blitt møtt med imøtekommende hender, etterlengtet lovsangstund og god påfyll. En annen velsignelse er kafeen Bake And Brew som ligger gaten ovenfor kirken. Det er ungdommenes ”henge plass”, startet av ungdomsleder i IEC. For å ikke legge skjul på at vi var der tre ganger bare første uka for å få wifi (hehe, ja. Internett tilgangen her i byen nevner vi ikke). Gjennom kirken får vi også skapt gode relasjoner på kort tid. Like etter vi traff en hyggelig tysk jente i kirken, ble vi invitert med på overnattingstur til Debre Zeit. Dette var en fantastisk opplevelse. Her fikk vi tid til å senke skuldrene litt, trekke pusten og fordøye opplevelser og inntrykk fra de to første ukene i Etiopia. Vi ser frem til å kunne være aktive i kirken, til å utvikle vennskap her, og få vokse åndelig sett.

Et ord som jeg har blitt mint på flere ganger og som har vært oppmuntrende disse første ukene, er ordet ”Be still and know that I am God”. Med så mye inntrykk – på både godt og vondt, er det fint å kunne hvile i at vi ikke vandrer eventyret alene, men at vi har En å lene oss på og vandre sammen med. Blant fattigdommen vi lever oppi, er det lett å føle seg hjelpeløs og små. Likevel opplever vi at Gud bruker oss, og vi stiller oss forventningsfulle for det hva som venter oss de neste ukene i relasjonene vi skaper, i kirken og på jobb!

 

Bibelskole neste år?

Nå kan du søke om plass på Gå Ut Senteret for skoleåret 2019/2020. Sjekk ut linjene og søk om plass på gus.no.

 

14. desember 2018

Comments

Dette var et meget hyggelig innlegg å lese. Jeg ønsker dere lykke til videre på livets landevei. I morgen lagde jeg kaffe og besøkte barnebarnet mitt. Det var fint. Han er 12 år, snart tenåring. En gang i framtiden håper jeg han velger Gå Ut Senteret og reiser til Etiopia. Litt fordi det er viktig med misjon, men også så han kan lage injera til meg når han er på besøk. Jeg er glad i injera.

Så kjekt å få lov å følge dere via blogg. Høres og ser fantastisk ut, selv om det også er noen nedturer. Heldige som har hverandre å støtte dere til. Gleder meg til neste innlegg, og ønsker masse lykke til videre i «eventyret».
Varm klem fra meg💫❤️

Legg igjen en kommentar