Vi er på tivoli, og sitter på den største berg-og-dal-banen.

Det er sånn mange av oss på teamet føler det hvert fall. Noen slapp berg-og-dal-banen, og koser seg heller med sukkerspinn, eller noe sånn digg. Likevel merker vi alle på oss at Etiopia er veldig nytt og annerledes.

Hver dag opplever vi ting som forsterker vår kjærlighet for dette landet, men samtidig kan det skje ting som gjør at det frister å dra hjem til trygge, gode Norge. Vi har vendt oss til å våkne opp til bønner som blir spedd ut med høyttaler fra kirker og moskeer. Noen har blitt ramme injera-spisere, og andre fortrekker fortsatt pizza. Vi har funnet flotte markeder/baserer, hvor visse av oss går mer amok enn andre. Så vi klarer oss egentlig ganske godt.

When you come to My Sisters, you are our sisters

En stor opptur i løpet av denne måneden, var da vi ble ferdige med språkskole. Neida, eller joda. Det har vært lærerikt og interessant, og vi syns alle det er artig når vi klarer å kommunisere litt med noen på amharisk. Likevel er det en ting som virkelig står i fokus for alle oss jentene, og det er barna.

Vi besøkte My Sisters en dag, og det var helt fantastisk å møte alle de skjønne ungene, og bli minnet på at «det er derfor jeg er her!» Barna var så glade for å se oss, og da vi lekte med dem nådde vi toppen av lykketermometeret, og det er jeg ganske sikker på at de gjorde og. Eller…Da vi gikk inn til avdelingen med de minste barna, begynte alle å grine. Det var skummelt med noen hvite, rare jenter. Vi får håpe det ikke skjer hver gang!

Arbeidet My Sisters gjør er veldig viktig og meningsfullt, og nå har vi endelig fått bli en del av det. Lederen ønsket oss velkommen med disse fine ordene: «When you come to My Sisters, you are our sisters”. I løpet av våre første dager der, sitter vi igjen med sterke inntrykk. Vi er enige om at det er overveldende og slitsomt, men samtidig veldig gøy og givende.

Barna vi jobber med kommer fra de mest fattige kårene, og det er fantastisk at de får komme til My Sisters. Der får de mat, lekekamerater, en seng å sove i og omsorg. Vi ser frem til å legge opp litt mer opplegg for ungene, lære dem for eksempel alfabetet og å klare å fange opp navnet deres når de sier det til oss. Til nå klarer vi omtrent bare å si til dem på amharisk at de har smarte klær, ikke gråt, ja og nei. Forhåpentligvis vil ordforrådet vårt utvide seg litt med tid.

Ellers prøver vi å integrere oss så godt som mulig i det etiopiske samfunnet. Vi handler frukt og grønt på amharisk, slår av en samtale med noen fremmede så fort vi får mulighet og vi tar gjerne en kopp sukker med etiopisk kaffe. I tillegg prøver vi ut den etiopiske maten, som har ført til både glede og ubehag, og mange søvnløse netter. På et tidspunkt var det rene sykestua her, og da stod denne tanken sterkt for mange: «Hva er det jeg har begitt meg ut på?» Vi håper vi er over det verste når det kommer til dette.

Nå har vi sett og lært mye, men vi gleder oss til å ta et skikkelig dypdykk i den etiopiske kulturen. Vi ser frem til å få flere venner her nede, og føle at Etiopia er hjemland nummer to. Vår mentor tok oss med til et av de største markedene i Afrika en dag, og det var litt av en opplevelse. Det var stappet fullt av mennesker og butikker overalt.

Folk ropte og Yonas fortalte oss at flere spurte på amharisk: «Kan vi få en av dem?». Jeg må si det var bra vi hadde en etiopier som passet godt på oss! Han lo godt av oss, for vi gikk bare stresset rundt og holdt hardt om veskene våre. Da vi fikk trøkket oss inn i en taxi, kunne vi endelig puste lettet ut. I Etiopia har de noe som heter The Great Run, og det var vi så heldige å få se på. Det bestod av 44 000 løpende etiopiere og topp stemning. Jeg er ingen løpeglad person, men på et tidspunkt var jeg veldig fristet til å hive meg med.

IEC er vår kirke her nede, og der føler vi oss veldig velkomne. Siden det er en internasjonal kirke møter vi på blant annet etiopiere, kenyanere, amerikanere og dansker, så vennekretsen blir virkelig utvida. Vi har muligheten til å være med på et unge voksne-opplegg, hvor noen av oss allerede er veldig aktive, og vi blir stadig invitert med på hyggelig ting. Da vi fikk mulighet til å bli med på fjelltur, var det bare de «spreke» på teamet, Marie og Liv Tone, som takket ja til det. Vi andre koste oss noe så innmari på marked. Addis byr på noe for enhver. Vi gleder oss til å se hva mer vi kan boltre oss i, og jeg spesielt, er på utkikk etter neste marked.

PS: Vil du gå på bibelskole og tilbringe 4,5 måneder i utlandet neste år? Søk om plass i dag!

11. desember 2017