Let the love flow

Februar var en måned vi hadde ventet på. Vi hadde hørt mye om evangeliseringsaksjonen og gledet oss veldig til å få være med. Jeg tror vi alle hadde høye forventninger, men det ble så mye mer enn alt vi hadde trodd! På starten av dagen gikk noen ut i landsbyen for å snakke om Jesus, mens andre ble igjen og hadde opplegg for barna. Vi hadde øvd inn to sanger og danser for å lære barna, så det var hovedsakelig der vi skulle være. Vi fikk allikevel få være med i landsbyen minst en gang hver.

«Let the love flow» og «The banana song» ble danset for mange tusen barn i løpet av disse fire dagene, og så gøy det var! Barna digget det, og det gjorde vi også, selv om sola stod rett på scenen og det ble ekstremt varmt noen ganger. Sammen med noen av studentene hoppet og spratt vi rundt og fikk med oss barna.

Det var en del norske der også, noe som var litt rart og gøy samtidig. Vi syntes det var rart å bli forstått hele tiden, og det å forstå samtaler vi gikk forbi! Blir nok veldig merkelig å komme tilbake til Norge… Terje Høyland fra Ledertreningen vi var på i november var der også, så det var kjekt å se ham igjen!

I løpet av fire dager i to ulike provinser tok ca 1600 mennesker imot Jesus! Det er helt sykt hva vi har fått være med på. Stumme har fått stemmen tilbake, lamme har begynt å gå og alkoholikere har fått forandret livet sitt. Det går nesten ikke ann å forklare hvordan uka var, det må nesten oppleves! Vi er veldig takknemlige for alle de norske,  studentene og spesielt alle de kambodsjanske lederne som har gjort en utrolig jobb.

Latter, læring og lek

Her hjemme i Phnom Penh har vi det ganske så utrolig hver dag. En helt normal dag starter med en tuktuk tur til jobb. Vi blir en del av morgenrushet i hovedstaden. Lukter, lyder og mennesker flyr forbi oss og vi svinger fra høyre til venstre og så til høyre igjen i trange gater. Da vi kommer til en knæsj-grønn port svinger tuktuken inn og vi hører barn som synger. I det vi trer av tuktuken kommer en av jentene som vi jobber sammen med og ønsker oss velkommen med en liten gjeng med veldig glade barn. Vi prøver å liste oss forbi klasserommet uten å forstyrre morgentimen, men det er alltid en som ser oss først og roper ut til de andre. Plutselig ser vi mange smil som vinker til oss og vi må jo bare smile og vinke tilbake, for de er jo så herlige.

Arbeidsoppgavene våre i barnehagen er å hjelpe til med praktiske ting som de andre ansatte ikke har tid til og å ha engelskundervisning. Det aller viktigste vi gjør derimot er å leke med barna i pausen. Vi later som om vi spiser sterk chilli som de stapper i munnen vår, lærer dem fargene til klossene 10 ganger om dagen, lager mat og ler mye selv om vi ikke skjønner hverandre. Mange av barna vi jobber med kommer fra veldig vanskelige kår og har kanskje ikke hatt noen som tar seg av dem hjemme. Det de trenger mer enn noe annet er kjærlighet, og det er det vi prøver å gi dem.

Det å si hade til dem forrige uke var tøft. de fortsatte å si «see you later teacher» og vi fikk gode klemmer fra dem. Da tuktuken kjørte ut den grønne porten for siste gang satt vi alle og vinket til vi var ute av synet.

Vi har laget en liten videoblogg der vi filmet en dag i vår hverdag og føler at den kan si hvordan vi har det, bedre enn vi kan forklare. Dessverre var Maren syk den dagen så hun er ikke med på video, men hun er også selvfølgelig en del av hverdagen. Og som dere ser når vi spiser lunch, så spiser vi bare oss 3, men om vi kommer tidligere hjem fra jobb så spiser vi nede med studentene, og det gjør vi ellers når vi har fri også.

Takk for oss Kambodsja! Vi kommer definitivt til å savne denne hverdagen og alle som tar del i den. Disse siste dagen skal vi finne på mye gøy og tilbringe tid sammen med studentene. På fredag skal vi ha avslutningsfest og så skal vi feire en litt tidlig Khmer nyttår. Snakkes Phnom Penh, vi kommer tilbake!

14. mars 2018