Vær den ene, ikke de ni

I skrivende stund sitter jeg på en kafé i hovedshoppinggata i Baku, like ved leiligheten vi bor i. Jeg har bestilt meg en ferskpresset appelsinjuice, pc’en er fulladet og ute skinner sola. Kafèen kan tilby meg alle slags typer kaffe, te, juicer og kaker til en billig penge. Utenfor vinduet bugner det av mennesker med klær fra Zara, Burberry og Gucci, menn og damer med glinsende skinnsko og stelt hår. Gata er nyvasket, bokstavelig talt. Hver dag vaskes flisene med maskiner, til og med benkene blir vasket! Vi lever mildt sagt det gode livet her i Aserbajdsjan. Men kontrastene er store. Bare for noen timer siden satt jeg på bussen hjem fra Merdekan, da var det helt andre ting jeg så; det er ikke mye Gucci eller rene gater å finne der.

Vår hverdag
Tre dager i uka tar vi bussen til Merdekan for å tilbringe dagen på barnehjemmet, dette har vært vår praksisplass de fem siste ukene. Gåturen vi har fra bussen til jobb byr på litt andre ting enn utallige kafèer og glinsende fliser, her snakker vi mer bondegård-lukt, søppel i veikanten og menn med arbeidshender. Midt i alt dette ligger barnehjemmet; et stort bygg med en enda større hage, som rommer både ei fredelig ku, en fotballbane og noen lekeapparater.

I forrige innlegg( http://gus.no/blogg/salam-azerbaijan/ ) sto det litt om hvordan dagene på barnehjemmet er, og sånn er det enda. Vi blir hver dag møtt med smil og åpne armer, jeg tror faktisk at vi får minst like mye kjærlighet fra barna som det vi makter å gi dem. Etter pausen er vi med på terapi, vi tar med barna ut om været er på vår side, og vi synger og danser til «Baby shark». Og så avsluttes dagen med kyss på kinnet og klemmer! Det er rett og slett helt fantastisk å jobbe her! Av og til må jeg klype meg selv i armen og kjenne på om dette virkelig er realiteten, om det ikke bare er en drøm at jeg får omgås med så mange herlige mennesker.

Før jeg kom hit visste jeg også at det kom til å bli vanskelig å være på barnehjemmet, at det ikke kom til å bli seks uker på ei rosa sky. Mange av barna er plassert her enten fordi de ikke er ønsket av familien eller deler av familien, eller av helt andre grunner. Det er så ufattelig vanskelig å forstå. For etter å ha blitt kjent med barna, lært meg å kjenne litt av deres personlighet, bare en liten del av hvem de er, så har jeg blitt så utrolig glad i dem. Disse barna har gitt meg så mye, både glede, kjærlighet, visdom, forståelse og takknemlighet, og det bare på fem små uker.

Alt det gode kommer ovenfra
I ukene vi har vært her er det noe jeg har blitt minnet på titt og stadig; å takke Gud, både under alle forhold, men også for alt, både stort og smått. Og for noen dager siden hadde vi ei bibelgruppe i teamet vårt. Vi leste om den takknemlige samaritanen (Lukas 17,11-19). Det var ti spedalske menn som ble renset av Jesus, men bare en av de kom tilbake for å takke Han. Da spurte Jesus han ene «Hvor er de andre ni?». Det er lett å bli en av de ni som ikke kom tilbake for å takke. Og det er lett å glemme alt det Gud har gitt og hver dag gir oss. Å gå videre, ta innover seg det negative igjen og ikke komme på det som faktisk er bra, er veldig fort gjort.

For meg er det i hvert fall slik, jeg har lett for å tenke hvor fælt det må være for barna som har mistet «alt». Jeg glemmer helt å tenke på at nå er de faktisk her, på barnehjemmet, med et team rundt seg som ønsker dem bare det beste, som lar de være barn, som tar dem med ut og som prøver så godt som mulig å dekke de behovene barna har. Ting er ikke helt prima, og det vil det kanskje heller aldri bli, men akkurat her og nå er det bra. Og det er en ting å takke Gud for!

Alt det gode kommer ovenfra vol.2
Vi må huske på dette i livet, at uansett omstendigheter så finnes det noe å takke Gud for. Alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud, står det i romerne 8,28. Det betyr ikke at det var Guds plan at disse barna skulle få denne oppveksten eller at alt som skjer er godt, men på en forunderlig måte kan det likevel samvirke til det gode. Og da er det viktig å huske på at uansett hvilken situasjon du er i; alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud.

-Malin