Spenstig hverdag

Den eneste faste rutinen vi har hver dag, er frokosten som starter kl. 08:30. Vel, den skal egentlig det, men kl. 08:30 kan man se Dorte som fikser seg en eller annen fancy, fargerik frokost, Siren røre i grøten mellom hver gang hun går inn og ut av badet, Caroline som forbereder en dose D-vitamin til hele teamet, Emma som stirrer ut i lufta med forhåpning å bli sulten en dag og Vilde som venter utålmodig ved spisebordet på resten av gjengen. Deretter har vi som regel et eller annet spennende opplegg i vente. Vi har nemlig mange baller i lufta og tre kirkesogn vi sjonglerer mellom.

Tirsdagsklubb (søndagsskole på tirsdager), konfirmantundervisning og Carolines barnehage-jobb er gjengangere. Utenom dette har vi vært med på gudstjeneste i eldrebolig, opplegg for psykisk utviklingshemmede, babysang, barnegospel, salmekveld, sosial-kveld for konfirmantene og høymesse. Og enda flere spennende ting venter oss på programmet de siste dagene. 

Salmekveld i Skjervøy kirke:

Vi er veldig takknemlige for at vi får være med på så mye variert arbeid, og ikke minst for tilliten vi får av menighetene. Siden vi kom har vi stort sett fått frie tøyler til å utforme innholdet i det vi er med på. Ansvaret vi blir gitt, gjør at vi får strekke oss, og mestrer ting vi nok ikke hadde forventet. Blant annet har de på teamet som nærmest har vært redd barn, nå holdt flere søndagsskoleopplegg med glans! Vi har nok alle sammen måttet gå litt ut av komfortsonen, men det har vært mye lettere når man har et så bra team i ryggen.

Varm kultur i et kaldt klima

Vi har fått mange spennende oppdrag, men de møtene vi har med menneskene her er noe av det mest verdifulle vi sitter igjen med til nå. Vi er utrolig takknemlig for at folk i kirkene har tatt så varmt imot oss og invitert oss inn i livene sine. Det har blitt mange gode samtaler om liv og tro, både med folk fra menighetene, med konfirmantene, og mennesker vi møter ellers i praksis. Så har det jo også vært mange møter etter “arbeidstiden”. Forrige uke var det for eksempel kolonnekjøring rett utenfor huset vårt, så vi bestemte oss for å dele ut gratis vafler til bilene som sto i kø. Som følge av dette, kom vi i kontakt med mange hyggelige mennesker, og ble blant annet venn med en trailersjåfør/reindriftssame som sa han kunne selge reinskinn til oss neste gang han kjører forbi:)

Det skjer kule ting på fritida òg!

Selv om det er mye praksisopplegg som fyller timeplanen, har vi også fått presset inn noen turer. Det dunster som regel alltid bållukt fra yttertøyet i gangen og kamerarullene våre er stappfulle av fjell, fjord og fine folk. Vi har blant annet grilla pølser foran de berømte Lyngsalpan (eller Freiafjella som alle andre enn Vilde liker å si), fått guiding i turområder på Skjervøy av en tidligere befal #magnarstropp, vært på topptur og hyttetur, fått opplæring i gårdsdrift av mentoren vår, besøkt Vilde sitt barndomshjem i Lyngen og stått mer på ski enn noen sinne! (bortsett fra Dorte, for skal litt til å slå hennes rekord). Så må vi jo også nevne de trivelige besøkene vi har fått av Alta-teamet og Tromsø-teamet<3

Så takknemlig at det nesten blir klisjé

Den store, røde tråden gjennom hele oppholdet vårt har vært Guds ledelse og bønnesvar.  Det er tydelig at Han har tilrettelagt mye for oss, og vært med i både møter med mennesker og utfordringer. For oss har det betydd mye å få lov til å velsigne de vi møter og merke takknemligheten vi blir møtt med. Til gjengjeld har også de velsignet oss rikelig tilbake. Kort sagt har vi mye å være takknemlig for!

Gjerne be for oss!

  • For at de siste dagene skal bli meningsfulle
  • For menighetene i Nordreisa, Kåfjord og på Skjervøy
  • For at det vi har sådd her skal vokse og bære frukt

Bibelskole neste år?

Inntaket for neste skoleår er godt i gang! Sjekk ut de ulike linjene og søk om plass i dag.

Legg igjen en kommentar