Det er snart jul, og selv uten kulde og snø så ser også vi her på Bali frem til dette! Medbrakte poser med kålrabistappe og en uåpnet julebrus ligger klar å venter på oss – og vi gleder oss til en helt annerledes jul!
Selv om det er en liten stund igjen til jul, er adventstiden godt i gang. Tradisjon tro har vi her på Bali med oss «Jul i svingen» på DVD, og koser oss med dette hver kveld. Vi har også endevendt alle butikker på utkikk etter julekalender, men måtte etter en god del kappgang på senteret(og et par klager fra noen, ikke fullt så svette gutter som ville hjem) gi opp letingen. Til tross for ingen julekalender kom vi over en kjøttdisk med ribbe, og er rimelig fornøyd med fangsten! Vi har nå gjort vårt for å komme i julestemning, og det gjenstår bare å vente på jul.
Ventetiden er en fin tid, men det er også en tid hvor tålmodigheten settes på prøve. Vi venter. Vi venter på å få feire dagen da Jesus kom til verden. Noen er midt i eksamenstid og venter på juleferie. Andre klarer nesten ikke vente til jul, og har allerede begynt å lete etter gaver som kan være gjemt rundt i huset. Noen venter også på et nytt år med nye muligheter. Her på Bali ventes det på jul, men det ventes også på andre ting.
«Vi er nesten ferdige med språkskolen, og den har vært bra den altså! Veldig bra! Men vi har vært her i 3 uker og kun hatt skole 3 timer om dagen. Ellers har vi surret rundt og prøvd å finne ut hvordan en hverdag ser ut her på Bali. Jeg tror vi har funnet frem til noe – men denne hverdagen ligner mer en ferie, enn det ligner en arbeidsdag.. og jeg har ikke kommet hit for å feriere..»
Dette var de første tankene mine som dukket opp når vi først begynte på språkskolen. At det ligner mer på ferie enn å være på jobb for Gud, for det var jo ikke ferie jeg kom hit for. Etter tenking og grubling innså jeg at advent virkelig er en del av min hverdag her og nå. Og akkurat som vi i adventstiden venter på å få feire Jesus, venter vi også på å få begynne å jobbe – å få gjøre en forskjell.
Før vi begynner å jobbe er det nødvendig med forberedelser. Ventetiden brukes på å lære språket og å bli kjent med kulturen. Dette gjør at vi seinere vil kunne bryte barrierene mellom oss og folkene vi møter. Og ja det setter tålmodigheten min på prøve.. jeg har så lyst til å løpe til alle mennesker jeg ser og vise dem Guds godhet, omsorg og kjærlighet. Men hvordan kan jeg gjøre det uten å vite hvordan jeg kan kommunisere med dem?
Å kommunisere med mennesker er vanskeligere enn jeg hadde trodd. Vi har forskjellig språk, forskjellige oppfatninger og forskjellige levemåter. Vi prioriterer forskjellig, og vi har forskjellige verdier. Ved å vente, observere og lære kan vi få tak på nettopp dette. Det er derfor vår adventstid her på Bali er så utrolig viktig.
Selv om vi ikke begynner å jobbe før i begynnelsen av januar betyr denne tiden så utrolig mye for vårt opphold her og menneskene vi kommer til å møte fremover. Med mye fridager og ingen jobbing må vi stole på at Gud har kontrollen! Vi må stole på at selv i sus og dus så kan Gud bruke oss! At selv i en tid hvor vi venter – er Gud tilstede.
Selv må jeg vente til jeg er klar for å møte mennesker på best mulig måte. Og også gjennom min venting kan Gud virke! Gud virker på en uforståelig og fantastisk måte – og selv om man kanskje ikke ser eller merker det, så er Han tilstede akkurat der du er og der jeg er! Han er her på Bali og selv om jeg føler på advent-stemningen, vet jeg at det kun er jeg som venter. For Gud venter ikke, han har ikke fridager. Han jobber akkurat her og nå! Og jeg gleder meg til å se hvilke planer Han har for Bali og oss fremover!
Vi hilser fra Bali og ønsker alle en riktig fin adventstid og GOD JUL!
Bibelskole neste år?
Nå kan du søke om plass på Gå Ut Senteret for skoleåret 2019/2020. Sjekk ut linjene og søk om plass på gus.no.
