Da vi kom, fikk vi hilse på tre ungdommer og pastoren her i Atyrá. Allerede da fikk vi kjenne på at kommunikasjonen kunne bli utfordrende, men at relasjonene ikke ville bli stoppet av det. De fortalte oss at de pleide å gi teamene en liten stund for seg selv før de kom på besøk, men nå ville de bare utnytte hvert sekund.
Siden den gang har vi hengt nesten hver dag, og den første dagen de ikke kom på besøk var det stor forundring hjemme i stuen med et lengtende blikk mot døren. Vi måtte snakke til oss selv og si at det bare hadde gått seks dager og de hadde vært med oss i fem av dem. Kanskje de har et liv utenom oss også.
En av de største fordelene med å reise til Paraguay er at vi får bygge så gode vennskap sammen med ungdommene som bor her i Atyrá, men også i Tobati der vi tilbringer lørdagene våre. Vi lærer veldig mye av språk når vi er nødt til å prøve oss nesten hver dag når vi henger med dem. Det er mye lettere å lære når vi får et grunnlag i undervisning sammen med Kristina, og kan sette det i verk og vise de andre hva vi har lært på ettermiddagene. De er veldig gira på å lære oss, og bruker gjerne både kroppsspråk, ansiktsuttrykk, peking og det de kan av engelsk for å forklare. En setning som egentlig ikke er så viktig kan bli brukt flere minutter på å forklares for at vi skal få med oss det som blir sagt.
Nå kommer et helt avsnitt dedikert til tereré fordi det er en såpass stor del av kulturen. Det skulle egentlig vært et eget innlegg om det, men kanskje det kommer i fremtiden. Når vi er sammen med folk er terskelen veldig lav for å finne på noe. Det eneste du trenger er en plass med litt skygge, gjerne et par stoler, en termos med is og vann, yerba (en blanding av urter, gress, pulver og litt greier som vi egentlig ikke vet hva er), en(!) kopp og et sugerør med en sil i enden. Den går på rundgang i ringen, og alle får en kopp hver med tererè. Det eneste det kan minne om er kald te, med en ukjent smak. Det er ulik mengde entusiasme når koppen stopper med deg, men vi opplever allerede at det smaker mye bedre nå enn første gang vi drakk det. Dette er noe vi definitivt kommer til å savne når vi drar hjem.
Men det skal sies at vi ikke bare sitter og drikker tererè hele kvelden lang. Vi spiller mye fotball, volleyball, diverse kortspill, går i parken og går ut og spiser, for å nevne noe. Det er veldig hyggelig at de viser oss forskjellige plasser i byen, og ønsker å lære oss nye ting hele tiden. Det er aldri en kjedelig kveld med ungdommene!
Avslutningsvis legger vi med et bilde av vår utrolig flotte venninne, Natalia. Det var atter en gang en koselig ettermiddag sammen med herlige mennesker, tereré og ikke minst favorittspillet vårt, UNO!
Dagens oppfordring: For mer tereré og oppdateringer, sjekk ut youtubekanalen vår «GUS Paraguay» og/eller instagram @gus_paraguay.
Bibelskole med 4,5 måneder i utlandet neste år?
Inntaket er i gang! Søk om plass i dag: www.gus.no
