Fredagen bød på enda flere nye opplevelser, noe vi nesten ikke trodde var mulig! Vi startet dagen utendørs ved et basseng på et av byens mange hoteller. Det var herlig og avslappende å få ta et pust i bakken etter torsdagens mange begivenheter og for øvrig ukas intense program. Noen av oss smurte seg ikke like godt med solkrem, noe vedkommende kanskje angrer seg en smule over.

YWAM Etiopia

Tidligere i uken møtte vi amerikanerne Brannon, Shannon og Austin som tidligere har tatt DTS på basen på Kona, Hawaii. DTS (Disippeltreningsskole) er en slags type bibelskole styrt av Ungdom i oppdrag (YWAM), en global misjonsorganisasjon. En vanlig DTS innebærer 3 måneders opplæring og dypdykk i eget trosliv med fokus på å lære Gud å kjenne, etterfulgt av 3 måneders misjonspraksis i det store utland.

Brannon tok en DTS før Shannon og Austin, men ble teamlederen deres på misjonsturen de hadde til Tyrkia. I Tyrkia kjente amerikanerne på et sterkt kall om å dra til Etiopia, og de startet relativt nylig en DTS her i Addis Abeba. Her fikk vi være med på det de kaller for Friday Church, det vi hjemme i Norge gjerne kaller huskirke, sammen med staben og DTS-elevene her.

Å få være med i huskirken her var for samtlige en meget sterk og vakker opplevelse. Etioperene er generelt svært inkluderende og vi følte oss hjemme og komfortable i det som skjedde. UiO-teamet hadde nettopp startet en 24-timers bønnesession, og derfor var ikke denne huskirkesamlingen helt ordinær. Vi var samlet i bønn og lovsang, delt opp i grupper hvor vi ba for ulike emner og lyttet til Gud sammen.

Det var utrolig fint å se alle tilbe Gud av hele hjerte, og her har vi så absolutt noe å lære om overgivelse! Til tross for at lovsangen foregikk 100% på amharisk fikk vi erfare at Gud ikke er norsk, Han er for evig den samme. Fullt band er ikke plent nødvendig for at Gud hører oss. Litt vemodig å da måtte dra hjem for å gjøre oss klare for siste døgn i Etiopia.

Vi krasjer et bryllup

Som tidligere beskrevet på denne bloggen er etiopiernes gjestfrihet en smule overdådig, så da vi plutselig på lørdag fikk invitasjon til bryllup var dette ikke veldig overraskende, men meget hyggelig. Bruden var nemlig en bekjent av vår etiopiske venn Yonas.

Bryllupseremonien skilte seg naturlig nok ut fra en standard, norsk vielse. Det første som møtte oss i kirken var et sterkt, blendende lys. Sånne hvite lys fotografer bruker. I Etiopia fungerer en bryllupseremoni som en slags photoshoot, og det var ikke bare lysene som skulle tilsi det. Det var ikke bare en fyr som skulle forevige minnene fra denne dagen, men hele fem fotografer, videografer og assistenter. Og det var på ingen måte av betydning å være diskré. Fotografene tok mye mer oppmerksomhet enn brudeparet selv.

En annen bemerkelsesverdig ulikhet var musikken. Her var lite kirkeorgel og salmer, men et lite keyboard som kompenserte for alle instrumentene. Lovsangsbolken var meget fin, og veldig lang. Gjestene satt ikke passivt på benkeraden, men her var det klapping og roping, litt som man ser for seg klassisk afrikansk lovsang. Så må vi ikke glemme å si noe om selveste bruden, som mildt sagt var veldig vakker!

Det siste måltid

Direkte fra vielsen dro vi hjem til Yonas for å spise. I denne husholdningen er kun det beste godt nok for gjestene, og jeg kan med trygghet skrive under på at det er det beste injeramåltidet jeg har spist!

Middag etterfulgt av en såkalt kaffeseremoni, hvor man brenner kaffebønner, og knuser dem med pur armstyrke for å deretter lage (veldig sterk) kaffe, var en perfekt avslutning på dagen. Sett bort fra at vi ikke rekker å vende tilbake sør like kvikt som vi gjerne skulle ha ønsket.

«Det er godt og sømmelig å spise og drikke og å nyte godt av alt sitt strev» – Forkynneren 5,17a

PS: Vil du bo og arbeide i et av våre praksisland i 4,5 måneder mens du går på bibelskole neste år? Søk om plass i dag!

15. oktober 2017

Legg igjen en kommentar