Ecuador er kjølige dager i Cuenca, varme kvelder i Guayaquil og fuktige tropenetter i Jama. Ecuador er smil fra menn som slapper av på trammen, vinking fra en eldre dame som lener seg ut vinduskarmen og latter fra en liten jente som gjemmer seg i morens ben mens hun ser nysgjerrig på deg.

Ecuador er brosteinsgater, asfalt, søle til anklene og sand mellom tærne. Ecuador er høy salsa-musikk fra et nabohus og raketter til alle døgnets tider – «Det er alltid noe å feire», sier de.

Ecuador er naranilla-juice, bananchips, bønner, ris og empanadas. Ecuador er lamaer langs veien, Jesus-klistremerker på bussvinduer og helstekt marsvin på spyd til middag. Ecuador er majestetiske fjell, med mystisk tåke som smyger seg mellom trærne.

Ecuador er rismarker, bananplantasjer og rekefarmer. Ecuador er en strandlinje med plankebiter som fungerer som hus. Ecuador er en stilren café med wifi og detoxsmoothie. Ecuador er ruiner etter ruiner av bygninger som for to år siden siden var noens hjem.

Ecuador er fattigdom, Ecuador er rikdom, og Ecuador får deg til å revurdere nettopp det – hva er fattigdom og hva er rikdom.

Det har gått tre uker, vi er halvveis i oppholdet. Det er klisjé å si det, men det kjennes både ut som vi landet i forigårs og for tre måneders siden.

Turen vår startet i Cuenca, en by med 500.000 innbyggere som ligger 2800 meter over havet. Normisjons direktør i Ecuador, Åse, er nå fastboende i Cuenca og tok oss ordentlig godt i mot. Vi bodde i nabohuset hennes sammen med Jeanette. Hun gikk på GUS i fjor og i år har hun reist tilbake til Ecuador som voluntør. Hennes opplevelser kan du lese om her.

Først og fremst var vi i Cuenca for å lære mer spansk. Skolen var veldig god, våre profesoras var utrolig flinke, koselige og generøse med kaffen. I helgen besøkte vi menigheten Åse går i, og et kultur-museum. Der viste de hvordan mange ecuatorianere lever i dag, fra fjellbygdene utenfor Cuenca, til bortgjemte samfunn i Amazonas.

De to ukene gikk veldig fort, med undervisning på dagen, ofte et cafébesøk til lunsj og salsa, lekser og avslapning på kvelden. Vi trivdes veldig godt i storbyen, men alle gode ting er tre, og Cuenca var bare første stopp på reisen.

Fra Cuenca dro vi og Åse med buss til Jama. Her ble vi møtt av fantastiske Roberto, vårt nye reisefølge, som jobber for organisasjonen vi har praksis i; Habitat Para El Ecuador. I sterk kontrast til Cuenca er Jama en liten landsby med omtrent 6000 innbyggere, som ligger noen kilometer unna kysten.

For snart to år siden var det et kraftig jordskjelv i Ecuador. Jama ble hardt rammet og sporene etter ødeleggelsene er fortsatt tydelige. Når vi kom hit den første kvelden dro vi rett i kirka vi er tilknyttet. Der ble vi tatt overveldende varmt i mot. Det var veldig sterkt å se hvor mye vilje, håp og tillit til Gud som lever i menneskene vi møtte.

Dagen etter startet vi med praksisen vår; å hjelpe til med bygging av nye hus. Etter møtet kvelden før var det virkelig givende å kunne bidra så konkret.  De første tre dagene var også en gjeng ecuatorianske bibelskoleelever med å bygget. Å få bli kjent med dem, om så litt begrenset av språket, var også utrolig gøy.

Uka har gått så fort, men vært så innholdsrik. Vi har tilbragt mange, tunge timer på byggeplassen, blitt solbrente, besøkt en ecuatoriansk dame som serverte ferskt yuca-brød, og hatt en frihelg på stranda.

Det har vært tre sterke uker. Vi kom hit med ønsker om å møte noe nytt, lære noe nytt og forstå noe nytt. Om verden, om mennesker, om hvem vi er og hvem Gud er. Kanskje litt høye og svevende forventninger, vil du si? Joda, vi kan være enige i det, men Gud har så til de grader møtt dem. Nå er vi spente på hva mer han har i vente for oss her i rike Ecuador.

Faith in action neste år?

Ønsker du et helt bibelskoleår i tjeneste, hvor du lærer mye, får tett oppfølging og seks uker i utlandet? Sjekk ut Faith in action og søk om plass i dag.

8. februar 2018